lørdag 6. oktober 2012

En helt ny dag!

I dag har vi stilt klokken et par hundre år tilbake, nærmere bestemt til slutten av 17-hundretallet. Etter gårsdagens dypdykk i terror, død og ondskap var det befriende med en dag viet arkitektur og positive aktiviteter. Slottene i Potsdam (Sanssouci + Cecilienhof) ble grundig saumfart utvendig, og parken ble tråkket opp.




Sanssouci ble bygget fordi Tyskerne ikke ville være noe dårligere enn Frankrike med deres Versailles. Likheten er tydelig, men de fleste var likevel enige i at Tyskerne ikke har fått det heeelt til. Størrelsen er det imidlertid ingenting å si på, vi kom en halvtime for sent til bussen fordi parken var helt uten grenser.




Lunsjen ble inntatt på en gemütlicher bierstube i Potsdam, uten bier men med stube. Menyen sjokkerte ingen: poteter, symbolske grønnsaker og wienerschnitzel eller kylling til de som ville ha det. Men absolutt godt og med trivelig atmosfære.




Siden enkelte av oss heller vil amputere noe enn å gå løs på en ny dag med power-shopping, ble det lagt opp til klatreaktiviteter for de som ønsket noe annet før middag. Det viste seg å bli utrolig moro!












Her er det nok en gang på sin plass å skryte av disse ungdommene. Full innsats, konsentrerte i sikringsarbeidet og lærevillige til tusen! Kjære mødre og fedre i klasse 10A, her er det mye talent som bør få slippes løs.








Ziko's grill var målet for middagen idag i likhet med første dagen her. (Det var stedet med litt utagerende dansing, ja). Og Ziko skuffet ikke i kveld heller!




Klientellet på 70+ må ha vært igjen på Ziko's siden onsdag, det var de samme gamlingene og definitivt ikke med noe lavere promille.




Om luften burde bekymre direktoratet for brann- og eksplosjonsvern var stemningen naturlig nok svært god, og lydnivået steg til noe i nærheten av en jetmotor da etablissementets svar på Tom Jones ved tangentene ga noen originale tolkninger av kjente schlagere. (Og elevene våre var med!) Forvirringen ble imidlertid stor da han toppet forestillingen med en Lambada. Det var åpenbart for alle at Lambada ikke inngikk i danserepertoaret til de gamle, men ingen ville slutte å danse av den grunn. Endel slo raskt om til vals som ikke akkurat fulgte takten, noen prøvde seg på en jenka mens andre kom med noe som kunne likne på en frisk reinlender. Resultatet ble svært underholdende.




Etter Lambadaen ble det så stille at du kunne høre et gebiss falle, så stedets akkompagnatør dro umiddelbart til med en klassisk vinnerlåt i 'My way'. Dette må ha slått ut på Richters skala i Oslo, summetonen satt i ørene lenge etterpå og glassene i vinduene rister ennå.




Plutselig forsvant alle de gamle ut av restauranten og over i en ventende buss med destinasjon ukjent. Og klasse 10A gikk alene ut i natten.....Takk Ziko, for en absolutt uforglemmelig og morsom kveld!

Ingen kommentarer: